Filmanalyse - The Truman Show

Tittel: the TRUMAN show.

Regissør: Peter Weir.

Kom ut: 1998.

Sjanger: Komedie.



Hovedrolle: Jim Carrey
Språk: Engelsk
Varer i: 103 minutter.
Gitt ut: Paramount Pictures

Grunngi valget av film.
Grunnen til at jeg valgte denne filmen er fordi den er spennende, morsom og ikke minst relevant i forhold til faget og ikke minst handlingen er svært original og viser oss hvordan en mulig framtid kan se ut, dersom teknologien vokser. Der vi til slutt befinner oss i en verden der vi alle blir overvåket selv om vi ikke er klar over det selv.

Kort om handlingen.
Selve handlingen i filmen handler om en typisk vanlig arbeidende kar i en liten, idyllisk by i USA – Safehaven. Truman Burbank har et flott liv, en kone som er søt og snill, hyggelige naboer, en grei jobb og en bestevenn han kan snakke til om alt med.
Problemet er bare at alt er falskt. Hele byen er faktisk verdens største filmstudie, og det andre ”byggverket” som kan sees fra månen. Den andre være Den store mur i Kina. Naboene, hunden og selv kona er alle statister. De fleste husene er falske og alle de andre innbyggerne i Safehaven er betalte statister som jobber der, overvåket av over 5000 kameraer. Men Truman vet det ikke. Han befinner seg nemmelig en realityserie, der han har hovedrollen. De plasserer han i ulike konfrontasjoner og sammenhenger uten at han er klar over det selv for å se hvordan han takler situasjonen.
Men en dag begynner han å få mistanke om at noe er galt etter er rekke merke begivenheter. Den første at en lyskaster detter ned fra ”himmelen” og den andre når han tilfeldig skrur på radioen kommer han innpå en frekvens der han hører han blir spionert på. Etter å ha slått fra seg tanken at han er paranoid legger han utpå en flukt fra det han trodde var den ekte verdenen og søken og etter den ekte verdenen og vekk fra Safehaven. Men vil studioet la han reise sånn helt uten videre?

Strukturen av filmen.
Når det gjelder selve oppbygningen av filmen så får vi vite svært tidlig at dette er falskt og at det hele er en realityserie men at Truman ikke får vite det. Det geniale med det å la oss få vite det så tidlig er at den gjør filmen mye morsommere med hvordan vi ser hvordan Truman koser seg mens vi vet det heler falskt og vi bare venter på det øyeblikket Truman vil forstå like mye som oss og skjønne det hele er falskt.
Selve filmen er en typisk hollywood dramaturgi film der spenningskurven går først opp, så litt ned igjen, mens det hele tiden bygges opp til klimakset når Truman vil flykte. Etter han har nådd til enden av studioet og står med utgangen daler spenningskurven igjen og vi får oppklart våre siste spørsmål.
Det er typisk komedie film, best spilt av Jim Carrey, måten han både oppfører seg på, handlingen i filmen, skuespillet og ikke minst det faktum hovedrollen består av Jim Carrey. Men det er også mange ulike sjangerbrudd. Der farens død og traumene det har gitt han gjenspeiler til drama og hvordan flukten, med stormen uværet og hele byen etter seg ikke skiller seg så mye ut fra en typisk actionfilm.
Helten i filmen framstås som en fryktelig naiv, hyggelig og godtruende figur. Av de mange millioner som ser han på direkten har han blitt en slags kilde for trøst for mange som ser på og hans uskyld i verden. Han er en helt vi sympatiserer for og får medlidenhet, forståelse for med engang. Selv om de millioner av fans han hadde elsket å se han hver dag, jublet de, og gråt alle av glede når Truman LIVE på sending klarte å flykte som viser hvordan de alle hadde bygd opp et sitt eget personlige forhold til Truman, som det stakkars barn vi alle vil hjelpe. Når det gjelder å plassere filmen i en stil og epoke var det ikke så lett siden den inneholdt så mange forskjellige. Men den deler mange likhetstrekk med Klassisk fortellende film og musikkvideoer med hvordan det er raske klipp uten at kontinuiteten brytes pågrunn av at musikken holder det sammen.

Symbolikken
Av selve symbolikken i filmen kan man se på Safehaven som et Utopia. Du kan sammenligne det med Edens hage, et sted der alt er perfekt, og framstilles som den perfekte by. Hvert Utopia har sin hersker, i Edens Hage var det gud, i Safehaven er det regissøren Christoffer som styrer realityserien der han leker og er gud. Også navnet Truman gjenspeiler til en symbolikk i filmen der Truman blir utalt True-man. Der Truman representerer det som er godt og rent plassert i et samfunn der alt rundt han er falskt.

Filmen kan også bli sett på en vekker/påminning eller en kreasjon av nåtidens verden hvordan reality serier aldri mer har vært mer populære, der vi selv sitter og ler og gråter av andre mennesker som ”oss” som dummer seg ut på TV. Å se andre mennesker feile eller lykkes med noe har blitt som en vei å rømme vekk fra vårt eget livs hektiske mas og kjas og heller kunne observere et annet liv og fjerne stresset frå vårt eget. Filmen kan bli sett på som framtiden –i dag eller en mulig framtid hvis vi ikke passer godt nok på og symboliserer hvordan mediene vokser hele tiden uten at vi selv er klar over det. Uten at vi selv vet at når vi går ned på byen for å handle mat, har vi allerede blitt filmet av sikkerhetskameraene utenfor banken, utenfor miniautomaten, i et veikryss og sikkerhetskameraene i butikken. Filmet og lagret i en database for andre å se. Vi er som Truman og vi deler annen ting til felles, vi er også ikke klare over det.

Lyd.
Sånn som i alle gode filmer spiller lyden også er en stor rolle. Kanskje størst er vi oppmerksom på lyden og dens påvirkning i scenen der Truman gjenforenes med sin far han trodde var død. Og vi ser hvordan en spiller en trist, men vakker melodi i bakgrunnen som øker stemningen med flere hakk.
Musikken er med på å gi og forme atmosfæren i hele filmen. I begynnelsen er den lys og optimistisk, i midten litt mer sørgmodig og dramatisk mens helt på slutten lys og optimistisk igjen.

Ettertanke.
Filmen er svært spennende, morsom og ikke minst underholdene. Mye grunnet det faktum at filmen er så original men samtidig bare en bekreftelse på vår verste frykt at vi alle kan bli overvåket uten at vi er klar over det og at det virkelig ikke finnes noe som ”Privatliv” i det 21. Århundre og med dagens teknologi.